RETNINGSLINJER FOR BRUK AV LITURGISKE KLÆR

bestilling alba

[vc_row][vc_column width=»1/1″][vc_column_text]

Vedtatt av Kirkemøtet 1988 og gjengitt i Gudstjenestebok for Den norske kirke Del II og i Lovsamling for Den norske kirke. Mindre redaksjonelle endringer er godkjent av Kirkerådet 13. desember 1991. Endret ved vedtak i Kirkemøtet 20. november 2004. Sist endret ved vedtak i Kirkerådet 26. september 2013 etter fullmakt fra Kirkemøtet 2013.

 

[/vc_column_text][vc_column_text]

1. BRUK AV LITURGISK DRAKT

1.1 Liturgisk drakt bæres av prest, kateket og diakon under utførelse av liturgiske tjenesteoppdrag. Liturgisk drakt kan bæres av kantor og andre tjenesteinnehavere under utførelse av liturgiske tjenesteoppdrag.

Liturgisk drakt for prest er hvit alba med rettstilt stola eller samarie med messeskjorte for dem som har tatt det i bruk før. Liturgisk drakt for vigslet diakon er hvit alba med skråstilt stola.

Liturgisk drakt for prestevikar og kateket er hvit alba. Liturgisk drakt for diakonisse kan være diakonissedrakten.

Liturgisk drakt for leke gudstjenesteledere, nattverdassistenter, tekstlesere og andre som har kirkelig tjenesteoppdrag er enkel hvit kappe dersom liturgisk drakt brukes. Hvis ikke, brukes høvelig sivil drakt.

Liturgisk drakt brukes med eller uten hvitt singulum (belte). Til liturgisk drakt brukes sorte sko.

1.2 Alba godkjent til bruk i Den norske kirke for prest er en fotsid hvit kappe med halsåpning, ermvidde, ryggfolder og stoff i hovedsak svarende til beskrivelsen i Kgl.res. av 30. mai 1980, og med de presiseringer som er foretatt i den til enhver tid gjeldende veiledningsbrosjyre. Alba godkjent til bruk for prestevikar, kateket og diakon er fotsid hvit alba med trekantformet krage, stor ermevidde og ryggfolder. Når teologiske studenter fungerer som prestevikarer kan de bruke samme slags alba som presten. Andre leke personer som utfører liturgisk tjenesteoppdrag, kan bære enkel hvit kappe.

1.3 Stola godkjent til bruk i Den norske kirke, er et farget bånd med bredde 8-12 cm. Stola for prest legges rundt nakken og bæres slik at stolastolpene henger rett ned foran. Stola for diakon bæres over venstre skulder, slik at stolastolpene føres skrått over forsiden og baksiden av kroppen til motsatt side, hvor stolpene hektes sammen ved høyre hofte. Fra hoften faller stolpene rett ned.

Stolaen er et symbol i seg selv. Stola for prest bør være utstyrt med et kors eller chi rho i nakken. Stola for diakon bør være utstyrt med et kors på venstre skulder. Dersom det skal være flere symboler på stolaen, må det tilstrebes enkelhet, og en må sørge for at symbolene er klare og blir samordnet både i motivvalg og utførelse.

Fargen på stolaen bestemmes av kirkeåret og de kirkelige handlinger etter retningslinjer for liturgiske farger i kirkens bøker (se Retningslinjer for bruk av liturgiske farger, 8.2a). Fargene er hvitt, rødt, fiolett og grønt. På fiolett stola bør gull dekor ikke brukes.

Rettstilt stola brukes normalt også sammen med messehagel og disse bør være tilpasset hverandre, slik at helhetsinntrykket ikke blir sprikende.

1.4 Messehagel (casula) lages helst av lett, mykt og holdbart materiale. Den bør ha god lengde (ca. 125) og vidde.
Messehagel skal bæres av forrettende prest under altertjeneste på høytidsdager og under nattverdfeiring. En prest som assisterer ved nattverden, bærer alba og stola, eventuelt messeskjorte utenpå samarie. Messehagel kan også bæres av forrettende prest i prosesjon og altertjeneste ved konfirmasjon, kirkejubileum og liknende kirkelige fester. Messehagel skal ikke bæres på prekestolen. Messehagel bæres ikke av andre enn prest og biskop.

 

1.5 Gravferdskappe til bruk på kirkegården kan bæres over mørk dress, kjole eller alba; i sistnevnte tilfelle skal alba med stola bæres under kappen.

 

1.6 Korkåpe bæres av biskop i Den norske kirke sammen med alba, stola og gullkors.

.[/vc_column_text][vc_column_text]

2. GODKJENNING / BEMYNDIGELSE

2.1 Biskopene bemyndiges til å godkjenne stoff og utførelse for alba og stoff, farge og symboler for stola på grunnlag av kgl.res. av 30. mai 1980 sammenholdt med de presiseringer som finnes i den til enhver tid gjeldende veiledningsbrosjyre. I tvilstilfelle legger biskopene saken frem for Kirkerådet til uttalelse.

 

2.2 Kirkemøtet fatter vedtak om alternative albamodeller etter anbefaling fra Kirkerådet.

 

[/vc_column_text][vc_column_text]

3. EIENDOMSFORHOLD / ØKONOMI

3.1 Utgiftene til alba og stola for de tjenestegrupper som er pålagt å bruke dette, dekkes av arbeidsgiver etter satser som fastsettes ved forhandlinger.

 

3.2 Ved siden av liturgiske klær som tilhører den enkelte tjenesteinnehaver, bør det i alle kirker finnes et sett liturgiske klær som er tilpasset kirkerommet og det øvrige liturgiske utstyr. Det bør også være tilgjengelig liturgiske klær for tjenesteinnehavere som ønsker å bruke slike uten å ha plikt til det; utgiftene dekkes av kirkelig fellesråd. Også gravferdskappe betales av kirkelig fellesråd.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]